Pennen si historie.

Allerede så tidlig som først på 1600-tallet laget Galileo Galilei ei skisse av en kulepenn-lignende konstruksjon.På 1800-tallet ble det tatt patent på de første varianter av kulepenner.Amerikaneren John Loud tok i 1888 patent på en slags merkepenn for å skrive på lær. De fleste av disse tidlige konstruksjoner ble aldri satt i produksjon, og de fungerte svært dårlig. Enten lekket de eller blekket tørket så pennen ikke kunne brukes.
Først 50 år senere, i 1938, kom den første brukbare konstruksjon. Det var den ungarske journalisten, Laszlo Birò som hadde lagt merke til at trykksverte som ble brukt til avistrykking tørket fort og at den ikke smittet av, og begynte å eksperimentere med å bruke trykksverte i penner. Problemet var at den var altfor tyktflytende for å suges ned i spissen på ei vanlig penn.Sammen med sin bror Georg Birò, som var kjemiker, klarte han å konstruere en ny pennespiss med ei kule som kunne bevege seg i en fatning og samtidig ta med seg blekk fra en beholder og overføre det til papiret.

I 1940 flyktet brødrene Birò fra krigen i Europa til Argentina. På denne reisen søkte de patent på sin konstruksjon i Frankrike, mens de ventet på å komme seg videre. I Argentina fant Birò-brødrene investorer som var villig å gå sammen med de, og de startet da Eterpen Company , og begynte å produsere penner. Konstruksjonen deres hadde en del svakheter, bl.a. måtte pennen holdes loddrett på papiret for å virke da den i hovedsak var bygd på gravitasjonen. De begynte da å arbeide med å forbedre konstruksjonen ved å få ei penn som i større grad bygde på kapillarkraften mer enn tyngdekraften.Den nye kulen fungerte som en slags svamp som sugde blekket til seg når den roterte. Den 10. juni 1943 fikk de patent på den nye konstruksjonen.Det britiske flyvåpen, RAF, fikk lisens til å produsere denne nye pennen til sine og alliertes flybesetninger, og de ble fort populære da de var lettere å hantere og de lekket ikke i store høyder sm vanlige fyllepenner ofte gjorde.

Biros bedrift ble i 1944 kjøpt opp av franskmannen Marcel Bich, og gikk inn i hans selskap som het BIC. BIC begynte å produsere og selge penner til allment bruk i 1948, men fremdeles kalles en kulepenn en ”biro” i mange land, bl.a. i Storbritannia, Australia og på New Zealand.
I USA begynte foretaket Eversharp, i samarbeid med Eberhart-Faber å planlegge produksjon av Biròs penner på lisens for det amerikanske markedet, men fikk produksjons- og kvalitetsproblem, så lanseringen ble sterkt forsinket.Samtidig hadde den amerikanske foretningsmannen Milton Reynolds fra Chicago under et besøk i Buenos Aires kommet over noen av Biros penner og tok de med seg til USA. Uten å ha noen lisens eller patent startet han foretaket Reynolds International Pen Company. I løpet av 4 månder klarte han å kopiere Biros konstruksjon og inngikk avtale med butikkjeden Gimbels om enerett til å selge sin penn. Etter store annonsekampanjer sto tusentall mennesker i kø når man i oktober 1945 for første gang åpnet dørene til Gilberts Depatment Store i New York for å selge ”Reynolds Rocket” som Reynold kalte denne pennen. På en dag ble det solgt 10 000-talls penner til 12,50 dollar pr. stk.
De første årene fikk kulepennene et ry som ”superpenner” både i Europa og USA, og de ulike produsentene prøvde å overgå hverandre med ulike forbedringer og egenskaper som å kunne skrive under vann, penn som virket om du skrev med den opp ned, du kunne skrive et titalls kopier m.m. Realiteten var at pennene på denne tiden ofte fungerte svært dårlig, og populariteten tapte seg fort. Dette sammen med stor konkurranse gjorde at prisen også gikk drastisk ned etter noen år. Penner som hadde kostet hundretalls kroner , ble nå solgt for noen få kroner pr stk. Kulepennen ble etter hvert det bruk og kast produktet vi ser i dag.

Tidligere var blekket lite bestandig, det var følsomt for lys og bleknet fort. I dag er de fleste problemer løst og kulepennen sammen med filtpennen har stort sett utkonkurrert den tradisjonelle fyllepennen.
I dag er det hundrevis av produsenter verden rundt og det produseres mange ti-talls millioner penner hver dag. Enn så lenge så er det BIC-konsernet som har den største markedsandelen totalt sett. I Europa har BIC en markedsandel på ca. 70 %
En skulle tro at når PC og data inntok kontorer og butikker m.m. så skulle markedet for kulepenner bli redusert, men det motsatte har skjedd. Det produseres og selges mer kulepenner i dag enn noen gang tidligere.

Kan det ha noe med oss samlere å gjøre……….?

Kilde: Wikipedia